![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
Portstolpene her er sammen med veien det eneste gjenværende minne om innpasseringen til det militære området som omga fortet. Her måtte all trafikk til de militære installasjonene passere for kontroll. Mellom stolpene var det port, og like i nærheten sto skilderhus og vaktstue. Hele festningsområdet var inngjerdet med piggtråd, sperringer og minefelt. Rundt hundre og femti meter inn i området tar en vei av til høyre inn til leirområdet. Der ligger en rekke tufter etter forlegningsbrakker mv. Se skilt. Veien ble bygd av krigsfanger og utskrevet norsk og utenlandsk arbeidskraft
Rundt hele festningsområdet lå det minefelt og piggtrådsperringer. Det lå også et minefelt mot landgangsforsøk ved Skivika. Minene ble fjernet av en alliert minerydningskommando og tyskere i juni 1945. Den tyske vaktstyrken disponerte også blodhunder i avpatruljeringen av festningsområdet. Bare en gang under krigen kom det allierte agenter i land på Nordarnøy. Det var senhøstes i 1941 at agentene kom fra etterretningsbasen Peterhead i Skottland med skøyta M/S «Lygrefjord». Egentlig skulle de sette i land en radiostasjon på Nordarnøy, men da de oppdaget at tyskerne allerede hadde etablert seg på øya, måtte dette oppgis. Senderen havnet i stedet på Valle i Bodin.