De første tyskerne ankom til Nordarnøy kystfort i oktober 1941 for rekognosering og planlegging. Utbyggingen startet for alvor i januar 1942 og fortet ble operativt i juni samme år. Byggherre var den tyske halvmilitære Organisasjon Todt, og entreprisen ble satt bort til firma W. Gros i Bodø. Arbeidskraften besto både av OT-personell, norske arbeidere, tvangsarbeidere og krigsfanger. En av kanonene ble først satt opp provisorisk, men etter hvert ble det støpt 4 permanente kanonstillinger.

Nordarnøy kystfort var 6.Batterie i Marinartilleriabteilung (MAA) 510. Den nærmeste taktiske ledelsen satt i Bodø og hadde kommandoen over Artillerigruppe Bodø.  Den hadde 7 underlagte kystfort, Bremnes, Hammervik, Hernes, Straumøy (2 fort), Nordarnøy og Støtt. De hadde forsvaret av Bodø-halvøya og innløpet til Saltenfjorden som oppgave.I tiden 1941-43 fantes det også kystbatterier på Reitan og ved innløpene til Glomfjord (Næverdal og Vassdalsvik). De ble flyttet andre steder i landet da aluminiumsproduksjonen i Glomfjord ble oppgitt i 1943.

Standard styrke for et marinekystbatteri med 4-15cm kanoner, var etter tyske krigsoppsetnings­planer 235 mann. Dette tallet inkluderte personell til nærforsvar.  I tillegg kom personell fra organisasjon TODT, arbeidsfolk og krigsfanger. Totalt antall personer tilknyttet kystfortet varierte derfor i takt med anleggsarbeidet. Men vi kjenner ikke konkret bemanning til ulike tider på grunn av mangel på tilgjengelige kilder.

Den operative ledelsen av kystforsvaret mellom Brønnøysund og Sørfold lå hos Seekommandant Sandnessjøen som hadde i alt 4 artillerigrupper med i alt 28 kystfort med 123 kanoner av ulikt kaliber.

Den videre kommandolinjen oppover gikk til Admiral der Norwegische Nordküste i Trondheim  som hadde kommandoen over alt kystartilleriforsvar fra grensen mellom Trøndelag og Romsdal til Sørfold. Videre nordover kom man inn i kommandoområdet til der Admiral der Norwegische Polarküste. En av hans viktigste oppgaver var å sikre Narvik.