Koordinatene er breddegrad, lengdegrad i desimalgrader (WGS 84).

  1. 67.05902444760143, 14.04522924571022
  2. 67.05892283657192, 14.04106824117493
  3. 67.05937497048765, 14.044011876831716
  4. 67.0532498540582, 14.048632218060728
  5. 67.05891834854968, 14.046447795671314
  6. 67.06419610613602, 14.05203910122287
  7. 67.06344279413656, 14.040481494483696
  8. 67.06138686736837, 14.040476597238767
  9. 67.05534571301527, 14.041135716116324
  10. 67.05744425553517, 14.040912010388542
  11. 67.05945800350639, 14.039373088182273
  12. 67.05917424505486, 14.042864438799008
  13. 67.05949447932011, 14.04471768793336
  14. 67.05917077594322, 14.045067954212263
  15. 67.05873573049419, 14.044964364822796
  16. 67.0592728753663, 14.04562151044939
  17. 67.05940429047573, 14.045804606781166
  18. 67.05916457885768, 14.046301040170123
  19. 67.05920095908124, 14.045574796538611
  20. 67.19173227596856, 14.273428916931154
  21. 67.15986728573854, 13.76914143562317
  22. 67.0373881476717, 14.02831792831421
  23. 67.07306252821324, 14.324390888214111
  24. 66.96028108485804, 13.803935050964357
  25. 66.94218367456546, 13.95990014076233
  26. 66.94424805621405, 13.941999077796938
  27. 67.0400952718015, 14.040280580520632
  28. 67.03788330441654, 14.034991264343263
  29. 67.18535940136879, 14.241719841957094
  30. 67.00765187368812, 13.930910825729372
  31. 66.92621568785455, 14.24180030822754
  32. 67.0591904913955, 14.044450215293164
  33. 67.1668534886923, 14.008979118275533
  34. 67.16591401860629, 14.006276492775669
  35. 67.16572850817579, 14.009861048337484
  36. 67.1657810553084, 14.008696136385538
  37. 67.166740230131, 13.991051065055444
  38. 67.16622943288532, 14.014535655311647
  39. 67.16317200244218, 13.999486485056195
  40. 67.16443147555105, 14.009719789768042
  41. 67.155362277839, 14.007695008474684
  42. 67.15972474207142, 14.008237490954684
  43. 67.16121574913288, 14.002442149787157
  44. 67.16549988018033, 14.006700919454715
  45. 67.16610606876637, 14.009121327021148
  46. 67.16565074385647, 14.00790151019578
  47. 67.16496073421077, 14.008065202990338
  48. 67.16469657530898, 14.008875211468421
  49. 67.16514072550453, 14.011461551756724
  50. 67.16444226156348, 14.011350790142501
  51. 67.16363977340578, 14.011652604724532
  52. 67.16389291716303, 14.0115701347313
  53. 67.16356576870014, 14.011139069691126
  54. 67.16314619405884, 14.010631876730145
  55. 67.16157332813971, 14.009578875147781
  56. 67.16492795023032, 14.007275804088522
  57. 67.16066147050519, 14.009274057526909
  • Gammelkirka rundt 1900. Tromsø Museums bildesamli

    © Nils Magelssen (?)

  • Inventar i Gammelkirka

    © Oscar Berg

  • Koret i Gildeskål gamle kirke

    © Oscar Berg

G 2 Gildeskål gamle kirke

Gammelkirka er trolig ikke den første kirkebygningen på stedet. Tidligere kan det ha stått en liten trekirke her. Den kan ha blitt bygd på dette stedet fordi her trolig var et viktig møtested med gudehov. Den første kjente bosetningen på kirkestedet strekker seg tilbake til romertiden som var mellom år 0-400 e.Kr. Steinkirka består av minst tre byggefaser, der det er stor variasjon i byggeteknikk. Fase en er den nederste delen av muren, og dateres til midten av 1100-tallet. Datering av andre fase er vanskelig, men byggefase tre stod ferdig på begynnelsen av 1700-tallet. I 1860 ble det konstatert to sotlag med overkalking mellom. Dette forteller oss at Gammelkirka har vært utsatt for brann minst to ganger. Vi kjenner kun til detaljene for en av dem. Den brøt ut i adventstiden i 1710, da lynet slo ned i tårnet. Alt av treverk brant. En gammel alterbrem fra den katolske tid og et maleri av presten Peder Mentzen Darre ble reddet. Ellers gikk alt tapt, deriblant det gamle kirkearkivet fra den katolske tid. Under brannslukkingen brukte de seilduksbøtter, ei slik er senere funnet under kirkegulvet.

 Steinkirka består av minst tre byggefaser. Den nederste delen av muren fra gulvnivå og opp til 310 cm, i kor og hovedskip, er eldst. Den er murt opp av store kvadre kalksteinsblokker (rektangelhugde) med ulik størrelse. Basert på byggeskikk og profil i buen innvendig over østvinduet i koret, kan denne dateres til midten av 1100-tallet.

Andre byggefase starter ca. 3 meter over bakken, og her er det tydelig en helt annet byggeskikk. Murerarbeidet er mer nøyaktig, med regelmessige og pent opplagte kvadre. Det er vanskelig å si hvor mye yngre denne fasen er, enn den første. Vi vet derfor ikke om skillet mellom de to murfasene skyldes en midlertidig stopp i byggearbeidet, eller om en rett og slett har byttet murmester/byggelag.

Den tredje byggefasen omfatter sørskipet og trolig også deler av vestveggen. Dette er tynnere mur enn den opprinnelige middelalderdelen og ble oppført i 1711 og eventuelt de nærmeste årene.

En spennende detalj er dragehodene på kirkens gavler. Disse er datert til 1711, men er trolig en tradisjon fra gammelt av.

 

Dateringen av Gammelkirka har vært meget omdiskutert. Det finnes ingen kilder som kan gi en klar datering. Første gang den nevnes er i 1589, og da var det gått over 400 år siden den ble bygd.

Tidligere har det vært foreslått 1173-1200 som byggetid, basert på en dedikasjon til St.Thomas på en gammel alterbrem. Det ble foreslått at det dreide seg om Thomas Becket som ble helgen i 1173.

Argumentasjonen for dette syn går på at daværende erkebiskop Øystein Erlendson var en stor kirkebygger. Han levde samtidig med Thomas Becket og kan muligens ha kjent ham fra skolegang på St. Victor i Frankrike.

Et annet syn er at det dreier seg om apostelen Thomas, noe som betyr et tidligere tidspunkt som passer bedre med den anslåtte tidligste byggefase.

 

Uansett er det bare 50-70 år som skiller de omtalte hypotesene, og de fleste er i dag av den oppfatningen at Gammelkirka er bygd ved midten av 1100-tallet.

Men nøyaktig byggetid er ikke kjent.

gildeskal.vandringen.no