Vis kartet

Pengekista til handelsmann Eide på Sannes. Her var det nok en og annen sølvdaler i gamle dager.
Oscar Berg

G18

G 18 Pængura

Denne ura har fått sitt navn fordi det engang var gjemt penger her. Historien begynner i 1854, da lensmann Rasmus Andreas Dahl på Sund hadde bygd en mye flottere lensmannsgård enn han hadde råd til og kom i akutte betalingsvansker. Enda han underslo sportler og gebyrer som skulle til Staten, hjalp det ikke. Etter en tid snakket han frampå til to tidligere straffanger som hadde arbeidet for han, om å gjøre innbrudd hos handelsmann Eide på Nordsannes. Det ble sagt at han hadde ei kiste med tusenvis av sølvdaler i. En marsdag i 1854 tok de to straffangene turen til Nordsannes, de hadde fått rede på at handelsmannen var bortreist i et bryllup. Dermed skulle alt ligge til rette for et vellykket innbrudd. De reiste en stige opp mot veggen der pengekista ble oppbevart og fant pengene. Den inneholdt over 4.000 riksdaler, nok til å kjøpe over 1000 kyr! Tyvene kom og dro over fjellet til Morsdalsfjorden for ikke å bli observert av folk i husene langs fjorden. Det ble stor oppstandelse da tyveriet ble oppdaget, og snart iverksatte fogden en større etterforskning. Det viste seg at en av tyvene, kanskje ikke av de skarpeste knivene i skuffen, hadde lagt igjen et brukket hammerskaft med initialene sine på. Dermed ble det meste oppklart og de to arrestert. Lensmannen kom fort i søkelyset, og ble også satt fast. Noe av pengene var stukket på flasker og gjemt i noen naust ved Sund, men mye av pengene var og ble borte.

Arrestantene ble satt i arrest på Hernes, like ved Bodø by. Derfra klarte de å rømme i en robåt og kom til Sundsfjord hvor de skulle gå over fjellet til Meløy. Lensmannen ble imidlertid gjenkjent av ei gammel kjerring og da kjeltringene kom over fjellet, sto øvrigheten og ventet på dem. De ble innsatt på slaveriet i Trondheim og lensmannen fradømt sitt embete. Hele historien gjorde stort inntrykk, men det stilnet etter hvert av, selv om det fra tid til annet ble spekulert over hvor resten av pengene var.En del år senere dukket det opp en fremmed og ba om losji på Prestegården.Han fortalte at han var botaniker og hadde hørt om den rike floraen i området.Han fikk selvfølgelig bo hos Prestefamilien og var som regel ute hele dagene. Men folk syntes nok han oppførte seg litt rart, drev og grov i jorde med en spade, og det stemte ikke riktig helt med studier av de ville plantene.

Dagene gikk, og en dag skulle en av tjenestejentene på Prestegården gjøre rent på gjesteværelset. Hun gjorde store øyna da hun oppdaget en rekke gamle dalersedler som hang til tørk på en snor bak et forheng. Presten ble varslet og etter kort tid ble «botanikeren» satt fast av lensmannen. Det viste seg at karen hadde sittet i fengsel sammen med lensmann Dahl og fått rede på hvor pengene var gjemt. Det var her i «Pængura» og pengesedlene var stukket på flasker. Imidlertid var flertallet av flaskene ikke tette og sedlene lå på bunnen «som en slags graut»