Arrestantene ble satt i arrest på Hernes, like ved Bodø by. Derfra klarte de å rømme i en robåt og kom til Sundsfjord hvor de skulle gå over fjellet til Meløy. Lensmannen ble imidlertid gjenkjent av ei gammel kjerring og da kjeltringene kom over fjellet, sto øvrigheten og ventet på dem. De ble innsatt på slaveriet i Trondheim og lensmannen fradømt sitt embete. Hele historien gjorde stort inntrykk, men det stilnet etter hvert av, selv om det fra tid til annet ble spekulert over hvor resten av pengene var.En del år senere dukket det opp en fremmed og ba om losji på Prestegården.Han fortalte at han var botaniker og hadde hørt om den rike floraen i området.Han fikk selvfølgelig bo hos Prestefamilien og var som regel ute hele dagene. Men folk syntes nok han oppførte seg litt rart, drev og grov i jorde med en spade, og det stemte ikke riktig helt med studier av de ville plantene.
Dagene gikk, og en dag skulle en av tjenestejentene på Prestegården gjøre rent på gjesteværelset. Hun gjorde store øyna da hun oppdaget en rekke gamle dalersedler som hang til tørk på en snor bak et forheng. Presten ble varslet og etter kort tid ble «botanikeren» satt fast av lensmannen. Det viste seg at karen hadde sittet i fengsel sammen med lensmann Dahl og fått rede på hvor pengene var gjemt. Det var her i «Pængura» og pengesedlene var stukket på flasker. Imidlertid var flertallet av flaskene ikke tette og sedlene lå på bunnen «som en slags graut»