På den flate, grunne fjæra her ble Gildeskål-jektene satt på land når de ikke var i bruk og skulle skrapes og tjærebres.Her var brede, ryddede felt og store dunger med ballaststein. Dessverre ble mye doset utover og ødelagt ved transport langs fjæra i nyere tid, derfor synes ikke sporene så godt lengre. jektene ble satt på land mens det var flo sjø, og så skrudd opp på treskruer. Skroget trenge mye vedlikehold om jekta skulle holde seg over tid. Pælemakk, muslinger og begroing reduserte levetida til fartøyet.
Gildeskålprestene eide jekt i flere generasjoner, frem til det ble forbudt for prester å drive jektebruk. Den siste presten som drev med jekt var trolig sogneprest Hans Mathiasson Bruun, spr 1688-1723. Vi har en fortegnelse over inngående og utgående varelast fra Bergen sommeren 1715. Da Prestegården ble restaurert og påbygd på 1700-tallet, ble det brukt plank fra prestejekta som byggematerial i veggene. (se Prestegården)
