I 1800-årene, særlig i siste del, økte folketallet i Gildeskål kraftig. Det skyldtes større fødselsoverskudd med lavere dødelighet og økt tilflytning. Fra 1801 til 1900 var folketallet mer en doblet. En av konsekvensene var plassmangel i Gammelkirka. I 1851 kom det også en lov som slo fast at det skulle være plass til 3/10 av befolkningen i kirkerommet. I 1873 foreslo kirkeverge, lensmann Haagen Olsen, at man skulle få noen «bygningskyndige mænd» til å utrede utvidelse eller nybygg på kirkestedet. Det var ikke enkelt å bli enige, noen ville bygge på gammelkirka i tre og noen i stein. Så var det noen som ville ha nybygg i stein og noen i tre. Som om dette ikke var nok uenighet, nektet folk fra Nordfjorden å bidra økonomisk til tiltaket. De krevde nemlig sin egen kirkebygning på Saura for å slippe lange kirkereiser. Resultatet ble en kongelig resolusjon fra 1879 som bestemte at det skulle bygges ny trekirke på Gildeskål kirkested og en trekirke på Saura i Nordfjorden.
G11
G 11. Gildeskål hovedkirke
Gildeskål Hovedkirke sto ferdig i 1881 og var tegnet av arkitekt Carl Julius Bergstrøm, samme arkitekt som også tegnet Lofotkatedralen i Vågan. Kirken er i nygotisk stil og har i dag den opprinnelige okerfargen fra 1881. Tidlig i 1900-årene ble den malt hvit, etter sigende fordi den ble brukt som landmerke og méd av de sjøfarende. Kirken har altertavlen fra 1713 som sto i Gammelkirka til 1897. På slutten av 1950-tallet ble det lagt eternittplater utvendig for å spare vedlikehold. De ble fjernet ved den siste store restaureringen.
!
9
N
1
2