Handelsstedet hadde sin glanstid ved midten av 1800- tallet og Nordarnøy var også et mye benyttet tingsted, og hadde som sådant en sentrumsfunksjon for hele tinglaget. Allerede den første dampskipsruten fra 1838 hadde anløp av «Arnø», siden fikk stedet fast anløp i lokalrutene for Saltens Dampskibsselskab.
Handelen på Nordarnøy har gamle røtter, men den første tiden vet vi lite om. I 1647 holdt en jekteskipper til her, og ca. 1720 etablerte Trondheimsborgerne Jacob og
Jochum Sussemil sitt «borgerleie» på stedet. De hadde bevilling til å drive handel 3 måneder om sommeren. Sussemilene drev borgerleiet i flere generasjoner, fra 1797 også med gjestgiverprivilegium. Fra 1811/12 var Nils Jorde handelsmann, senere Carl Olsen Dverset. Fra sist på 1800- tallet ble handelen liberalisert og konkurransen økte. De siste driverne på handelsstedet var døtrene Gerda og Sofie Olsen.
I 1932 ble butikken og bryggene revet, og handelen ble flyttet til Hestholmen hvor også en god dampskipskai ble anlagt. I oktober 1941 kom tyskerne først til Nordarnøy for rekognosering og planlegging av kystfortet. De tyske soldatene tok den gamle hovedbygningen i bruk, og etablerte feltkjøkken ved Gammelskola. Senere etter at hovedstyrken ankom, og leirområdet var bygd ut, ble den gamle hovedbygningen inngjerdet og sikret som forlegning for krigsfangene på stedet.
I 1950-årene hadde Nordlandsmuséet planer om flytting til friluftsmuséet ved Bodøsjøen. Dette ble ikke realisert, da man i stedet overtok det godt bevarte handelsstedet på Kjerringøy. Dermed endte det med at hovedbygningen ble revet, slik at det i dag ikke står noe igjen av handelsstedet på Nordarnøy.




