3

3. OT-brakke og Marinebrakke/telefonsentral

Leirområdet for kystfortet begynner ved disse to brakkene, til venstre ser du trapp og mur etter brakka som blant annet inneholdt kontorer og lager for marineartilleristene, samt sambandssentral, til høyre har du brakka som tilhørte organisasjon Todt som var byggherre for installasjonene på kystfortet. Her var det også arrest.

Samband var viktig for kystfortet, både i rent militær sammenheng og ellers. Sentralen hadde linjer til de forskjellige brakkene og andre installasjoner og var ellers koblet til den sivile telefonsentralen på Nordarnøy. I en av brakkene her var det også lager for gassvernutstyr.

I tillegg til linjesamband hadde kystfortet operativt radiosamband med overordnet kommandoplass og andre avdelinger.

Organisasjon TODT var en halvmilitær organisasjon som hadde ansvaret for utbyggingen av fortet i Nordarnøya. Mye av arbeidet var imidlertid satt bort til entreprenørfirmaet W.Gross i Bodø.  

Mange av arbeiderne som var ansatt hos entreprenøren W.Gross, kom fra indre Salten. I Gildeskål var det knapt med arbeidsplasser, så det var også attraktivt for folk fra Gildeskålbygdene og Meløy å få arbeid. Disse arbeiderne ble innlosjert i private hus som tyskerne hadde rekvirert. De som tilhørte Organisasjon Todt, var utskrevne arbeidere fra Tyskland, Nederland og Belgia. De var forlagt på jordet Flotta, nedenfor bygdeveien ved Arnøy gård. Her ble også enkelte norske tvangsarbeidere og fanger forlagt i brakker. Blant annet var her en gruppe arresterte lærere som hadde en arbeidsstopp på deportasjonsturen nordover til Kirkenes.

Lokale arbeidere som jobbet på veianlegget til Hestholmen på Nordarnøy, ble utskrevet til arbeidstjeneste på fortet. De som hadde egen gård eller fiskebåt, slapp likevel unna. Det var fordi deres arbeid var viktig for matforsyningen.

 

      !
      9
      N
      1
      2